Related Posts with Thumbnails

torsdag 5. august 2010

Det er ikke mye sommervær å opprive om dagen, og mye tid blir tilbragt innendørs. Da er det godt med en god bok å lese i. Her om dagen var jeg innom biblioteket og fant denne boka;

Har hatt lyst til å lese den lenge, men har ikke fått kjøpt den..
Boka omhandler historien om Tone og Espen, to unge, forelskede som hadde livet fremfor seg. De skulle gifte seg, få barn og bli gamle sammen, men livet ville det anderledes. Tone var bare 25 år da legene fant svulsten som skulle forandre livene deres. Tone døde i 2008...
Tone og Espen startet et nettsted som het gjør en forskjell. Du kan besøke denne siden her.

Boka Sammen til verdens ende er en fortelling om to mennesker som lærte seg den fantastiske egenskapen å se hverdagen som en gave.  Boka er basert på Tones og Espens dagboknotater, og er gripende, og verdt å lese..

Først i boka står dette diktet av Margaret Skjelbred som jeg synes er så fint. Jeg har skrevet om diktet en gang før også, men tar det med på nytt.

Stien te verdens ende



Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet plut’slig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.



Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.



Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.



La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

Ønsker alle en god helg!

2 kommentarer:

  1. Åh for et flott dikt. Den boka har jeg hatt lyst til å lese lenge, men vet ikke om jeg hælær det..Skal prøve!:)

    Sender gaven din il. neste uke:)

    Klemmer:)

    SvarSlett
  2. Den e nydelig det diktet. Jeg skrev den på en lapp til min samboer da vi var i en tøff periode, den sier alt.
    Skal lese boken eg også en dag, når jeg klarer.

    Ha en riktig fin helg!

    Klem fra meg

    SvarSlett

Setter stor pris på alle hyggelige kommentarer:)